En lærer og elever i et klasserom (Foto: Colourbox.com)

Doktorgradsavhandling om lyttehjelpemidler i skolen

Morten Flatebo Oppvekst, lek og læring, Publikasjoner

De fleste norske elever med hørselstap undervises i inkluderende skoler. Lyttehjelpemidler er et tiltak som kan bedre kommunikasjonsforholdene for elevene. Hjelpemidler er et sentralt satsningsområde i den norske velferdsstaten for å bedre deltakelsen i samfunnslivet for personer med funksjonsnedsettelser.

Audiopedagog Ann Mette Rekkedal ved NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus har tatt en doktorgrad om lyttehjelpemidler i skolen. Avhandlingen undersøker bruken og holdninger til hjelpemidler og betydningen hjelpemidler kan ha for elevenes skolegang. Hjelpemidler er en av flere faktorer som kan spille en rolle for deres skoledeltakelse.

I undersøkelsen deltok 153 elever i alderen 10-16 år, 167 lærere, 137 foreldre, samt rådgivere fra sytten hjelpemiddelsentraler. Avhandlingen består av fire selvstendige artikler (lenger ned på siden finner du forelesningene hun holdt om artiklene):

  1. Elevenes forhold til lyttehjelpemidler
  2. Hvordan lærere bruker og forholder seg til lytteutstyr
  3. Hvilke faktorer påvirker og hvordan oppfatter elevene kommunikasjonen i klasserommet?
  4. Hva har betydning for deltakelse i skolen?

Funnene viser at lærere er villige til å implementere lærermikrofon, mens mikrofoner for medelever sjeldnere implementeres. Selv om elever med både lett og alvorlig hørselstap er like positivt innstilt til hjelpemidlene, implementeres de uregelmessig av lærere for elever med lett hørselstap.

Undersøkelsen avdekker at få elever oppfatter kommunikasjonen optimalt. Spesielt er medelever vanskelig å oppfatte, som har sammenheng med at elevmikrofoner sjeldnere implementeres. Likevel oppgir lærerne at majoriteten av elever er faglig og sosialt deltakende tilsvarende andre medelever. Elever med sammensatte vansker er imidlertid en gruppe som kommer svakt ut både kommunikasjonsmessig, faglig og sosialt.

Det er et komplekst samspill mellom flere faktorer som har betydning for faglig deltakelse. Foreldrenes engasjement for barnas skoleutvikling, lærernes kompetanse, bruk av inkluderende intervensjonstiltak, grad av hørselstap, type funksjonsnedsettelser og personlige egenskaper er sentrale faktorer.

Avhandlingen viser at læringsmiljøet tilrettelegges sjeldnere for elever med lett tap enn for elever med alvorlig tap. Begge grupper oppfatter dermed kommunikasjonen likt. Dette indikerer at elever med alvorlig tap har fått bedret sin lytteforståelse, mens elever med lett tap ikke har det. Hjelpemidler bidrar til å gjøre kommunikasjonen mer tilgjengelig og tilpasset, og predikerer bedre elevenes oppfattelse av kommunikasjonen enn grad av hørselstap. Læreres implementering av mikrofoner signaliserer dessuten en aksept og forståelse av elevenes behov. Skolenes og lærernes inkluderende og ekskluderende praksiser får dermed følger for elevenes resultater.

Elevenes forhold til lyttehjelpemidler

 

Hvordan lærere bruker og forholder seg til lytteutstyr

Hvilke faktorer påvirker og hvordan oppfatter elevene kommunikasjonen i klasserommet?

 

Hva har betydning for deltakelse i skolen?