Skoleelever som arbeider med pc (Foto: colourbox.com)

Digitale læremidler og tilgjengelighet for elever med motoriske vansker

Morten Flatebo Bevegelse, Oppvekst, lek og læring

Sist oppdatert:

Elever med motoriske vansker kan ha problemer med å bruke digitale læremidler dersom disse ikke er utformet etter prinsippene om universell utforming. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse, i samarbeid med læremiddelutviklere, utviklet ni råd for tilgjengelighet. Artikkelen tar for seg forutsetninger for at elever med motoriske vansker skal kunne betjene datamaskinen, hvilke tilretteleggingsmuligheter som finnes, og hvilke krav dette stiller ved utvikling av læremidler.

Av spesialpedagog Frank Lunde.

Digitale læremidler brukes i undervisningen på alle utdanningstrinn og skal kunne brukes av alle elever. For elever med motoriske vansker, er det to forutsetninger som må være tilstede:

  1. Eleven må kunne betjene datamaskinen som programmet kjøres på. For elever med motoriske vansker kan det være problematisk eller helt umulig å bruke vanlig tastatur, mus og/eller berøringsskjerm. Noen elever vil kunne bruke standard tastatur med bare små tilpasninger, mens andre vil trenge spesialtastatur eller muse-erstatninger.
  2. Programmet eller læremiddelet må være designet slik at det kan brukes fullt ut med alternativt utstyr for betjening, nedsatt tempo eller redusert treffbarhet.

Standard tastatur og bruk av tilgjengelighetsalternativer for tastatur i operativsystemet

Alle moderne operativsystemer har innebygde tilgjengelighetsfunksjoner for å kunne tilrettelegge tastaturets funksjon slik at det kan kompensere for mindre bevegelsesvansker. Disse er for en stor del bygget over samme lest i de ulike operativsystemene. Programvareprodusentene har gitt disse funksjonene ulike benevnelser, men de bidrar alle til å løse de samme problemene. Per juni 2016 finnes disse funksjonene:

  • I Microsoft Windows 10 finner du alle innstillinger for tilgjengelighet plassert i Innstillinger> Hjelpemiddel/Tastatur
  • I Mac OSX finner du disse innstillingene i Systemvalg>Tilgjengelighet>Tastatur
  • I iOS (iPad og iPhone) gir innstillingen kun mening når du har koblet til et eksternt tastatur. Du finner denne innstillingen i Innstillinger>Generellt>Tilgjengelighet>Tastatur>Langsomme taster
  • En Android-enhet (versjon 4.0 eller nyere) har noen innstillinger for tilgjengelighet for bevegelseshemmede under Innstillinger>Tilgjengelighet>Smidighet og Samhandling

Ulike former for motoriske vansker krever ulike løsninger. Hver av løsningene kan ha ulike implikasjoner for hvordan en applikasjon eller en nettside kan betjenes. Motoriske vansker kan for eksempel gi seg utslag i upresise bevegelser, langsomme bevegelser, ufrivillig gjentatte bevegelser og/eller koordineringsproblemer.

Upresise bevegelser

Upresise bevegelser kan føre til at eleven ofte trykker på feil tast. Ofte vil en ufrivillig bevegelse medføre korte trykk på tilfeldige taster. Dette fører til at eleven må bruke slettetasten ofte, og dermed settes skrivehastigheten kraftig ned.

En innstilling som kan benyttes for å kompensere for dette kalles ofte ”Langsomme taster” eller ”Filtertaster”. Når denne er slått på, forsinkes aktiveringen av tastene slik at korte trykk ikke registreres. Det vil være en tidsinnstilling som bestemmer hvor lenge det skal gå før tasten skal aktiveres etter at den er trykket inn.

Langsomme bevegelser

Langsomme bevegelser kan føre til at eleven ikke raskt nok løfter hånden vekk fra tastaturet, og tastetrykket gjentas mens knappen holdes nede.

Det er mulig å avhjelpe dette ved å slå av repeteringsfrekvensen til tastaturet. Setter man repetisjonen til null, vil det kun komme et tegn når man trykker på tastaturet. Dette kan gjøres i tastaturinnstillingene til datamaskinen.

Ufrivillig gjentatte bevegelser

Ufrivillig gjentatte bevegelser kan føre til at eleven trykker samme tast flere ganger, selv om han/hun bare hadde ment å trykke en gang.

Dette kan man kompensere for ved slå av gjentagelse i tastaturoppsettet i maskinens kontrollpanelet og så aktivere Langsomme taster i Tilgjengelighetsvalg/Hjelpemidler.

Koordineringsvansker

Koordineringsvansker eller manglende kontroll fører til at eleven ikke kan trykke flere taster samtidig.

Bruk valget Trege Taster for å bidra til å kompensere for dette problemet. Dette fører til at tastaturet kan betjenes med kun en finger eller en pekepinne/munnpinne. Dersom man skal aktivere en kontrolltast (for eksempel Shift-tasten for å skrive stor bokstav) trykkes først denne en gang og så på bokstavtasten. Den neste bokstaven man skriver vil bli vanlig liten bokstav.

Alle disse tilretteleggingsfunksjonene vil føre til at elevens skrivehastighet blir noe eller vesentlig lavere enn det som vil være vanlig blant jevnaldrende barn. De vil i mange tilfeller også ha tastaturet som sin eneste betjeningsform. For disse elevene er det viktig at de digitale læringsressursene kan betjenes også uten å benytte musen.

Mac OSX og MS Windows har en opsjon som kalles Mustaster i sine tilgjengelighetsfunksjoner. Denne gjør det mulig å styre musmarkøren ved hjelp av talltastaturet. Dette er imidlertid en svært lite effektiv måte å betjene datamaskinen på, fordi det går sakte og fordi Mustaster ikke fungerer bra sammen med andre tastaturløsninger.

Spesialtastatur

Noen ganger vil selve utformingen av et vanlig tastatur gjøre det vanskelig å bruke for elever med motoriske vansker. Det finnes et stort utvalg av spesialtastatur som kan benyttes for noen av disse elevene:

Fingerguide er en plate med hull i som man kan feste på toppen av et vanlig tastatur. Dermed kan eleven hvile hånden over tastaturet, og han/hun kan trykke på tastene uten å ta hånden vekk fra fingerguiden.

Tastatur med fingerguide

Tastatur med fingerguide

Enhåndstastatur brukes der hvor eleven har begrenset rekkevidde, fordi han/hun bare har bevegelighet i en hånd eller har dårlig rekkevidde av andre grunner. Det finnes også programvare og tastaturoppsett, som endrer plasseringen av tastene på et standard tastatur. Da kan det bli lettere å nå de tastene som benyttes oftest.

Forstørrede tastatur har større taster enn vanlig og kan ha taster i ulike farger med gode kontraster. Denne typen tastatur brukes av personer med moderat grad av kognitive vansker/lærevansker, synshemmede og vil i noen tilfeller være nyttig for elever med motoriske vansker.

Forstørret tastatur

Forstørret tastatur

Skjermtastatur kan betjenes med mus, trykkeskjerm, øyestyring eller indirekte via bryterstyring. Dette er løsninger som beskrives senere i denne artikkelen.

Skjermtastatur for Windows

Skjermtastatur for Windows

Andre eksempler på tastaturer

Delt tastatur

Delt tastatur

Ergonomisk tastatur

Ergonomisk tastatur

Mus og muse-erstatninger

For noen elever vil det å kunne bruke en mus være viktig fordi bruken av et tastatur eller et spesialtastatur viser seg å være for vanskelig. Det kan skyldes at eleven har begrenset rekkevidde, men har god presisjon innenfor sitt mulige arbeidsområde. Betjening av mus i en eller annen form kan også være nyttig når eleven har begrenset kontroll og styrke og dette kun i en liten del av kroppen. En lammelse kan for eksempel ha ført til at eleven bare kan bevege hodet, eller til og med bare øynene. Har eleven så liten muskelstyrke at han/hun ikke kan trykke ned en tast på tastaturet, vil det kanskje være mulig å betjene dette med en muse-erstatning eller en spesialmus.

Standardmus, spesialmus og muse-erstatninger

Det å betjene en datamaskin ved hjelp av et pekeredskap som en mus, er en oppfinnelse som kom i vanlig bruk på 80-tallet. Siden Mac OS (1984) og Windows 3.0 (1990) har bruken av mus vært viktig for å kunne utføre handlinger på datamaskinen på en intuitiv måte. Etter hvert som utviklingen har gått videre fra disse grensesprengende operativsystemene, har musbruken blitt viktigere. Musen kommer i et utall av utforminger. Noen av disse har vist seg å være nyttig for personer med motoriske vansker:

Styreplate
En vanlig bærbar datamaskin er gjerne utstyrt med styreplate. Det finnes også et stort utvalg av frittstående styreplater. Felles for disse er at de ikke krever mye kraft hos brukeren for at de skal virke. Musen vi flytte seg over skjermen bare ved at man stryker lett over platen. Klikk-funksjonen kan utløses ved å trykke forsiktig på platen. Dersom dette blir for krevende, finnes det programvare som kan emulere museklikket, ved at eleven lar musmarkøren ligge i ro over stedet han/hun vil trykke. Dette kalles autoklikk. Styreplaten er ofte enkel å plassere der det er best for eleven, særlig hvis den er trådløs.

Platemus

Platemus

Mange elever som trenger en styreplate, vil ha problemer med å utføre handlinger innen en streng tidsfrist. De vil også kunne ha problemer med å treffe et lite trykkfølsomt område på skjermen. En annen løsning for å utløse et klikk, er å la en ekstern bryter utføre klikkfunksjonen og deaktivere klikket via musen. Denne betjeningsformen vil sette hastigheten på responsen fra eleven vesentlig ned.

Trackball
En trackball er en mus som betjenes ved hjelp av en ball eller en kule som ligger i en holder. Eleven triller på ballen i holderen, og muspekeren på skjermen beveger seg. Dette vil være nyttig for den som har for grove bevegelser til å kunne betjene en styreplate og for lite arbeidsområde til å kunne forholde seg til en standard mus. Eleven vil ha lettere for å være presis med å treffe et mindre område på skjermen med musmarkøren, fordi han/hun flytter ved hjelp av kulen, for så å flytte hånden vekk fra den for å klikke. Dermed unngår eleven ufrivillig å flytte pekeren vekk fra trykkpunktet. En bruker av en trackball vil vanligvis betjene musmarkøren langt langsommere enn ved ordinær betjening.

Trackball

Trackball

Joystick
Det finnes en rekke joystick-mus for personer med bevegelseshemninger i handelen. Det er også mulig å tilrettelegge en spillejoystick til musbruk, men dette har vist seg å være en lite stabil løsning som ikke er å anbefale. Mange produsenter av elektrisk rullestoler har lagt inn en mulighet til å betjene musmarkøren med den samme joysticken som brukes til å styre rullestolen.

Generelt er bruk av joystick ved hjelp av håndbevegelser til å styre musmarkøren ikke å anbefale. Det går langsomt og pekingen kan til tider være frustrerende upresis.

Joystick finnes også i utførelser for munnbruk eller ved hjelp av haken. Dette blir brukt av personer som kun kan benytte disse bevegelsene.

Joystick-mus

Joystick-mus

Hodemus
En hodemus registrerer elevens hodebevegelser og overfører bevegelsene til musmarkøren på skjermen. Dette kan skje på flere måter, avhengig av hvilken type teknologi som hjelpemiddelet er bygget på.

Den vanligste metoden er at en boks montert på dataskjermen med en infrarød (IR) lyskilde og et kamera, sender IR-lys mot hodet til eleven. Dette reflekteres av en liten refleksbrikke plassert på brukerens hode (for eksempel i pannen, på nesen eller på en brille). Refleksen registreres av kameraet, og bevegelsen gjenkjennes og overføres til musestyringen på datamaskinen.

Hodemus

Hodemus

Denne betjeningsmåten benyttes av personer som har problemer med å kontrollere andre kroppsdeler enn hodet. I de fleste tilfeller er det nødvendig å bruke programvare for å betjene handlinger i maskinen som krever klikk eller dobbeltklikk. Også med hodemus vil man måtte forvente at presisjonen vil bli noe dårligere enn ved bruk av vanlig mus. Dersom kravene til presisjon er store i et digitalt læremiddel eller på en nettside, vil dette kunne føre til at eleven anstrenger seg mer, får en økt trettbarhet og risikerer å få smerter i nakken.

Klikk-og-dra-funksjonen kan utføres, men den kan føles slitsom da den er langt mer tungvint. Den er også mer kognitivt krevende, enn for de som kan utføre handlingen direkte via en vanlig mus.

Øyemus
En øyemus registrerer øyets bevegelser, og lar eleven styre datamaskinen ved å se på de punkter på skjermen hvor handlinger skal utføres.

Øyemus brukes ofte av de som har de største bevegelseshemningene.

En øyemus (eller øyestyring) består av en liten datamaskin, ett eller flere kameraer og en lyskilde. Denne belyser netthinnen(e) eller hornhinnen(e) på ett eller begge øynene med IR-lys. Endringer i refleksene som hentes opp av kameraet, gjør at datamaskinen kan regne ut hvor eleven ser på skjermen, og muspekeren flyttes til dette stedet. Denne regneprosessen skjer mange ganger hvert sekund, og man kan dermed skape inntrykk av en flytende musbevegelse på skjermen.

Øyestyring

Øyestyring

Eleven aktiverer en handling på skjermen med å holde blikket i ro på et sted i et tidsrom som er bestemt i brukeroppsett til øyestyringssystemet. Dersom området som aktiverer en handling (for eksempel en knapp eller en lenke) er for lite, vil det ikke kunne aktiveres av en som bruker øyemus.

Bruk av øyestyring medfører at man bruker øyet/synet både til informasjonsinnhenting og betjening. Dette betyr at lokasjoner i skjermbildet som inneholder informasjon, ikke samtidig kan ha en betjeningsfunksjon. For eksempel vil det være vanskelig å studere et bilde med trykkfølsomme punkter uten samtidig å aktivere et av disse punktene. En tekst som også er en lenke, vil lett kunne føre til at man trykker på lenken uten å mene det.

Også en øyestyringsbruker vil oppleve det vanskelig og tidkrevende å utføre klikk-og-dra-oppgaver. Operasjonen vil kreve at eleven aktiverer klikk og dra i et eget styringspanel til øyestyringssystemet. Presisjonskravene er store i forhold til å starte og stoppe operasjonen, og ofte blir handlingen utført feil av denne grunn.

For mange brukere av øye mus vil det ikke være mulig å gjennomføre klikk og dra, for andre vil det fordre uforholdsmessig mye tid med stor fare for feiltrykk.

Annet eksempel på muserstatning

Munnbetjening

Munnbetjening

Bryterstyring

Når eleven har et svært begrenset antall bevegelser som han/hun har kontroll på, kan det være mulig å benytte brytere for å betjene datamaskinen. Bryterstyring brukes av elever som har store bevegelseshemninger, f.eks. med små, nesten usynlige bevegelser, eller av elever som har mange ufrivillige bevegelser i deler av kroppen.

Eksempler på bryterstyring

Enkle brytere

Enkle brytere

Vippebryter

Vippebryter

Brytere kommer i mange utforminger og størrelser, og de kan plasseres og benyttes mange steder på kroppen. Det å finne fram til hvordan en elev kan bruke bryterestyring, er en oppgave for spesialister. For eleven vil det ofte bli mye trening og kreve en stor grad av tålmodighet å ta i bruk bryterstyring.

Brytere kobles til datamaskinen eller nettbrett/smarttelefon via en hardware-enhet (bryterboks). Bryterboksen kan ha inngang(er) for en eller flere brytere og den kobles mot en datamaskin via USB-grensesnittet eller via bluetooth. Bryterboksen settes opp som et tastatur på datamaskinen. Det betyr at bryterboksen installeres med en vanlig tastaturdriver som vanligvis aktiveres automatisk når boksen kobles til. Brytertrykkene registreres som om de var trykk på en av tastene på tastaturet, og hjelpemiddelprogramvare eller tilgjengelighetsfunksjoner i operativsystemet i maskinen bestemmer hvordan dette trykkes skal brukes i styringen av systemet.

Bryterboks

Bryterboks

Når man bare har en eller to knapper tilgjengelig for å kunne betjene datamaskinen, er det nødvendig å gå omveier for å få til betjeningen. Det mest vanlig er å benytte et system som kalles skanning. Skanning betyr at man bruker bryteren/bryterne til å betjene en markør som flytter seg i et skjermtastatur, et panel med makroer/systemkommandoer, mellom objekter i skjermbildet (brukergrensesnittet) eller betjener bevegelser og funksjoner til musen. Det siste er en svært langsom betjeningsmåte av mus-operasjoner.

Hvis eleven kun har tilgang til én bryter, skjer flyttingen av skanningsmarkøren automatisk og han/hun velger et objekt/handling ved å trykke på bryteren mens objektet har fokus. Innstillinger i hjelpemiddelprogrammet bestemmer hvordan og hvor fort markøren skal flytte seg.

Hvis eleven kan bruke to brytere, flyttes markøren et trinn fram ved å trykke på bryter nummer en, og deretter velges bokstav eller objekt/handling med bryter nummer to.

Det finnes også andre bryterstyringsmetoder som benytter skanning, og som kan gjøre skanningen raskere for noen elever. Det er stor variasjon i hjelpemiddelprogrammene om hvilke metoder som er tilgjengelig.

Bryterstyring finnes innbygget i flere operativsystemer, slik at det i mange tilfeller ikke vi være nødvendig med hjelpemiddelprogramvare for å få til en bryterstyrt betjening av datamaskinen.

I Windows 10 kan man bryterstyre maskinen via et skjermtastatur som aktiveres i Innstillinger/Hjelpemiddel/Tastatur. Under tasten ”Alternativer” på dette tastaturet kan man velge hvordan det skal betjenes. Et av valgene er skanning. Når denne er slått på, kan man skrive og utføre tastaturhandlinger ved hjelp av en eller to brytere. Bryterstyringen blir indirekte med bruk av tastekommandoer. Dette skjermtastaturet kan ikke redigeres. Windows 10 har ikke støtte for avansert bryterstyring av brukergrensesnittet. En enkel tobryter-skanning kan oppnås ved å koble brytere med betjening av Tab og Enter knappene. For at dette skal virke, må programvaren være klargjort for det og tabulatorrekkefølgen må være naturlig.

Tasturvalg i Windows 10

Tasturvalg i Windows 10

Mac OSX har en mer avansert bryterstyring innbygget. Denne finnes under Systemvalg/Tilgjengelighet/Bryterkontroll. Her vil en programutvikler ha mulighet til å teste hvordan bryterstyring vil fungere i brukergresensittet til den applikasjonen man utvikler. iOS (versjon 7 eller nyere) og Android (versjon 5 eller nyere) har også innebyggede bryterstyringssystemer.

Tastaturvalg i Mac OSX

Tastaturvalg i Mac OSX

Brytere kan også brukes til å betjene programvare eller hardwarebokser som tolker morsesignaler. Morse ble oppfunnet av Samuel Morse i 1834, og ble lenge brukt som den eneste form for telegrafi for overføring av meldinger over lange avstander. Morsekoder består av to tegn (punktum og strek) som settes sammen til tegn og bokstaver. Ved hjelp av to brytere og kjennskap til morsealfabetet, kan man altså skrive bokstaver/tall og tegn. Man kan også utføre tastaturkommandoer i programvaren.

Stemmestyring

Stemmestyring betyr at man bruker stemmen til både å gi kommandoer og til å diktere tekst inn i datamaskinen. For de som har stemme og tydelig tale, vil dette ofte være en mulighet for rask og enkel betjening av datamaskinen. Stemmestyring har eksistert i mange år, men det er kun i de senere år at vi har fått systemer som kan tolke norsk tale. I skrivende stund finnes det ingen dikteringssystemer for Windows tilgjengelig på norsk. I operativsystemene Android, iOS (iPad, iPhone) og OSX (Apple Macintosh) har vi hatt norsk diktering i noen få år.

Diktering og kommandoer

Diktering betyr at det man sier blir omgjort til tekst og plassert inn i et skrivefelt eller tekstbehandlingsprogram. Teksten tolkes fortløpende og i sammenheng, så det er viktig at man ikke dikterer enkeltord, men hele setninger. Punktering, markering, klipp og lim og andre kommandoer skjer ved å diktere reserverte ord som ikke skrives inn i teksten, men utfører kommandoene som de representerer. Noen dikteringsprogram har mulighet til å legge inn egendefinerte kommandoer.

Musefunksjoner kan også betjenes med stemmekommandoer som for eksempel valg av klikkpunkter på skjermen og valg av mus operasjoner på dette punktet. Klikkpunkter velges av dikteringsprogrammet ved at man sier kommandoen ”Klikk på” (kan variere avhengig av programvare) og så den teksten som står i feltet/lenken som man skal klikke. Man kan også be stemmestyringsprogrammet om å nummerere alle klikkpunkter, for så å angi nummeret på stedet man vil klikke eller dobbeltklikke.

Smartelefon og nettbrett

Nettbrettet brukes stadig mer i norsk skole, og erstatter både skolebøker, oppslagsverk og arbeidsbøker. Barn og unge med tilretteleggingsbehov må ha muligheten til å følge med på denne utviklingen. Dette er mulig med dagens teknologi, men igjen så er funksjonshemmede elever avhengig av at programvaren som skal brukes, er laget på en slik måte at IKT-hjelpemidler kan benyttes på en god måte sammen med dem.

Diktering og talestøtte for personer med lese- og skrivevansker er i dag implementert i de fleste typer nettbrett og smarttelefoner som er i salg per juni 2016. Dessverre har dikteringen begrenset funksjonalitet. Den fungerer kun når enheten er koblet til Internett, og har begrenset mulighet for å få utført kommandoer.

Noen mobile enheter har innbygget talesøk kombinert med kommandoer, som for eksempel: ”Ring til …” eller ”Sende tekstmelding til …”. Systemene kan også benyttes for å åpne apper, legge inn søk på Google eller andre informasjonstjenester.

Digitale læremidler og elever med motoriske vansker

Denne artikkelen har beskrevet ulike muligheter som vi i dag har for å tilrettelegge datamaskinen for elever med ulike motoriske vansker. Noe av dette innebærer bruk av hjelpemidler, mens andre tilrettelegginger kan gjøres internt i maskinen. Ved å benytte programvare som er laget ut fra prinsippene for universell utforming, og hvor programutvikleren har fulgt de standarder som er satt i WCAG 2.0, er man i større grad sikret at programmet kan benyttes av elever med motoriske vansker.

Råd for tilgjengelighet

Utviklere av digitale læremidler i Norge har over mange år samarbeidet med NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse for å gjøre læremidlene mest mulig tilgjengelig for elever med motoriske vansker. I samarbeid med Utdanningsdirektoratet og lærmiddelutviklerne har NAV utviklet ni råd for tilgjengelighet:

  1. Sørg for at ditt digitale læremiddel kan betjenes fullt ut både med tastatur og mus.
  2. Der eleven gis i oppgave å skrive inn en besvarelse, må han ikke være avhengig av å måtte gjøre ferdig besvarelsen innen en gitt frist.
  3. Pass på at områder som skal betjenes med museklikk ikke er for lite. Skal det kunne betjenes med øyestyring eller hodemus må det være minst 2 cm i diameter.
  4. Begrens bruken av klikk og dra, eller gi mulighet til å gjennomføre oppgaven på alternativ måte.
  5. Ikke plasser vital informasjon i områder på skjermen som er trykkfølsomme. Elever som bruker øyestyring vil ikke kunne studere denne informasjonen uten å aktivere et klikk i dette området.
  6. Pass på at tabuleringsrekkefølgen i brukergrensesnittet er mest mulig intuitivt. Dette vil forenkle bruken av læringsressursen for en elev som bare kan benytte tastatur eller en elev som bruker bryter for å betjene sin datamaskin.
  7. Gi de ulike handlingene i brukergrensesnittet en hurtigtast som vises på skjermen. Dette vil forenkle betjeningen for den som bruker tastatur eller skjermtastatur til å betjene datamaskinen.
  8. Gi de ulike handlingene i brukergrensesnittet et navn/etikett på norsk, som er lett å lese og forstå og som vises på skjermen. Dette vil forenkle betjeningen for den som betjener datamaskinen med talestyring.
  9. Sørg for at du informerer om læremiddelets ulike betjeningsmåter og at denne informasjonen er tydelig tilgjengelig i programmet oppstartsfase.