En hånd som stiller inn DAB-radioen (Foto: Colourbox.com)

DAB-radio, bilradio, TV og hørselstap

Morten Flatebo Dagligliv og fritid

Lukkingen av FM-nettet med overgang til DAB+ som startet nå i 2017 betyr at mange får behov for å bytte radio. Tilbudet av radioer er stort, men den tredelen av landets befolkning som har et større eller mindre hørselstap, kan ha problemer med å finne en god radio for sitt behov.

Av audioingeniør Gudvin Helleve, NAV Hjelpemiddelsentral Vestfold

Det er faktisk nesten en tredjedel av landets befolkning som har et hørselstap eller tinnitus. De aller fleste har små hørselstap og klarer seg ganske bra uten høreapparater i de fleste situasjoner, men det er ikke uvanlig at selv de med små hørselstap sliter med å høre på radio og TV.

Det mest vanlige hørselstapet (kanskje over 90 prosent) er at vi hører de høye frekvensene dårligere, mens de lavfrekvente basslydene høres helt greit. I praksis betyr det at vokalene i ordene høres godt, mens konsonantene som ligger høyere i frekvens høres dårlig eller ikke i det hele tatt. Resultatet er at vi hører at noen snakker, men forstår ikke hva de sier fordi vi ikke får med konsonantene som er veldig viktige for å forstå tale.

Audiogram bokstaver

Audiogram med plassering av bokstaver i frekvensområdet.

Her et audiogram som viser hvor de forskjellige bokstavene ligger i frekvensområdet. Den grønne linjen øverst er slik vi kan ønske oss en perfekt hørsel, men mindre avvik er helt normalt. Den stiplede røde linjen indikerer et hørselstap for de høyere frekvensene, og «talebananen» viser hvilke bokstaver som blir berørt, fordi de forskjellige bokstavene ligger på forskjellige frekvenser. Bokstaven S ser vi er den som er vanskeligst å høre med denne typen hørselstap som er ganske vanlig.

Audiogram som viser aldersbetinget hørselstap

Audiogram som viser aldersbetinget hørselstap.

På audiogrammet overfor viser en ganske vanlig utvikling av hørselen vår – den blir litt dårligere med alderen. Allerede ved ca 40 år har vi et lite hørselstap i diskanten (de lyseste lydene), men dette er sjelden noe problem. Ved 50 og 60 år kan det begynne å bli vanskelig å få med seg hva som blir sagt, bl.a. på radio og TV. Her er det at vi kan få god nytte at tonekontroll, bass og diskantkontroll eller equalizer på lydutstyret.

Tinnitus

Hvordan virker så tinnitus inn? Tinnitus er en fast støy som mange har konstant. For noen kan den være svak uten at den sjenerer. Andre har en vesentlig kraftigere tinnitus som kan ligge midt i frekvensområdet for talelydene og gjør det vanskelig å forstå hva som blir sagt. Om en i tillegg også har et hørselstap blir det enda vanskeligere å forstå tale.

Hvordan velge radio?

Vi kan se i annonser at det reklameres for ekstra kraftig bass på en del lydutstyr – noe som er populært blant den yngre generasjonen som hører godt. Det vil gi en hørselshemmet enda mer av de lavfrekvente som han allerede hører godt, men lite av det frekvensområdet som gjør det mulig å høre konsonantene godt, så det blir bare verre. Vi vil her prøve å gi noen tips om hva du kan se etter.

Normalt bør det være mulig å tilpasse lyden så den passer for hver enkelt person, men når vi ser nøyere på spesifikasjonene som oppgis, så står det ofte ingenting om dette. Noen har det uten at det står noe, mens andre mangler helt lydforbedrende funksjoner.

Netthandelsfirmaet NetOnNet fortjener ros for at de oppgir en linje med «lydforbedring» i spesifikasjonene for radioene og lydplankene. Her lister de opp om radioen har tonekontroll, bass og diskantkontroll eller equalizer (EQ). Lydforbedring er en veldig god fellesbetegnelse på disse justeringsmulighetene (nedenfor et utsnitt av spesifikasjoner fra NetOnNet). Mange steder må vi bla i bruksanvisningene for å finne om radioen har lydforbedrende funksjoner, så all honnør til NetOnNet for å gjøre det enkelt for kundene sine.

NetOnNet oppgir "Lydforbedring" i spesifikasjonene.

NetOnNet oppgir «Lydforbedring» i spesifikasjonene.

Mange med større hørselstap er helt avhengige av ekstra hjelpemidler for å høre radio, og det betyr at radioen må kunne koples til hjelpemiddelet som f.eks. en teleslynge. Av de mindre radioene fant vi bare en modell med linjeutgang for tilkopling av eksternt hørselshjelpemiddel, og det er Sangean WFR-28C (se oversikten over DAB+-radioer).

Lydforbedring

Tonekontroll, bass og diskantkontroll og EQ (equalizer) er funksjoner som endrer frekvensgangen på radio og TV. Mange av de rimeligste DAB+-radioene har ingen slik lydforbedring, men vi ser også at mange i den høyere prisklasse også mangler det.

Med en tonekontroll i midtstilling vil vi ha en rettlinjet frekvensgang, men kan redusere bass og øke diskant samtidig ved å skru den med urviseren (+) eller motsatt ved å skru mot urviseren (-). Noen ganger finner vi tonekontrollen på innstillingsmenyen på radioen. Sjekk i så fall med bruksanvisningen.

Bass og diskantkontroll er to separate justeringer – en for de lave basslydene og diskant (treble) for de høyere frekvensene. Ved å dempe bassen noe og samtidig øke diskanten noe vil det bli mye enklere å oppfatte tale.

En equalizer eller ofte forkortet til EQ, er en annen måte å endre lydbildet på. Her kan det være mulig å justere flere mindre områder av frekvensområdet uavhengig av hverandre. Det er det samme som før, dempe de lave frekvensene og øke de høyere frekvensene der konsonantene ligger.

På nyere lydutstyr er det ikke uvanlig at vi finner EQ-funksjoner med faste innstillinger som: cinema, rock, news, sport el.l. Dette er ferdig definerte equalizer-innstillinger som skal være enklere i bruk. Prøv gjerne de forskjellige for å høre forskjellen – normalt vil valget «news» (nyheter) eller «dialogue» (dialog) være gode valg for de fleste.

Bilradio

Problemstillingene for bilradio er det samme som det vi har nevnt overfor, men med tillegg at det i en bil er en hel del støy (motorstøy, dekkstøy og vindstøy)som forstyrrer. Mye av støyen ligger i det lave bassområdet hvor de fleste hører godt. Mange bilradioer har en meny hvor det er mulig å endre på frekvensgangen ved å redusere bassen og øke en del i det høyere frekvensområdet på samme måte som for radioer som er omtalt her.

TV-lyd

Før flatTV-ene kom på markedet pekte høyttaleren framover mot den som så på TV, men med dagens TV-er er det ikke lenger plass til høyttaleren rettet forover som er det optimale, men bakover. Lydmessig er ikke dette gunstig, men leverandørene har gjort en hel del for å kompensere for den uheldige plasseringen av høyttalerne. Dette har de gjort ved at en må svare på noen spørsmål ved installasjonen av TV-en om hvor langt fra veggen den står eller lignende, så legges det automatisk inn en kompensasjon som skal forbedre lyden, selv om det sjelden blir helt optimalt.

TV

TV

En annen faktor som spiller inn er avstanden fra TV-en til den som ser og lytter. Det beste er å være nær TV-en for å få best lyd, men så fort avstanden blir noen meter vil vi ofte bli forstyrret av etterklangen i rommet, og det at de lysere tonene/lydene ikke bærer like langt som de lavfrekvente bass-lydene.

For mange med mindre hørselstap kan det være en stor fordel å ha en lydplanke foran TV-en i stedet for å bruke de innebygde høyttalerne. Da vil høyttalerne være rettet direkte mot den som ser og hører på TV-en, og mange lydplanker har lydforbedrende funksjoner.

Yamaha YAS-306 lydplanke

Yamaha YAS-306 lydplanke

Her et eksempel med Yamaha YAS-306 lydplanke som har en funksjon som heter ClearVoice som framhever stemmer som lydforbedring. I tillegg har den funksjoner for mer bass for den som ønsker det.

For deg som tenker på lydplanke, så sjekk hvilken type lydutgang det er på TV-en; analog, digital optisk eller digital coax (eller trådløs via Bluetooth). Det er viktig at lydplanken har en tilsvarende tilkopling.

Noen høreapparatbrukere bruker hørselstekniske hjelpemidler for å høre bedre på TV, og ved bruk av en lydplanke i tillegg kan det bli snaut med tilkoplinger for alt utstyret.

Tips til produkter