Planlegging av omsorgsboliger

Ved Husbankens finansiering av omsorgsboliger med investeringstilskudd stilles det krav utover kravene i TEK 17 i Plan- og bygningsloven fordi bygningen skal være planlagt med tanke på bevegelseshemmede og orienteringshemmede (krav til universell utforming etter NS 11001 del 2), og at bygningen skal være arbeidsplass og tilfredsstille Arbeidstilsynets regelverk knyttet til arbeidsmiljø.

Husbanken har et eget regelverk for omsorgsboliger som det søkes investeringstilskudd til. Se husbanken.no og veileder for utforming av omsorgsboliger «Veileder for lokalisering og utforming av omsorgsboliger».

NAV presenterer her noen anbefalinger på bakgrunn av erfaringer med vårt arbeid med tilrettelegging for eldre og funksjonshemmede. Det er noen presiserende og supplerende momenter til Husbankens krav og anbefalinger. Det er sannsynlig at omsorgsboliger vil bli bebodd av personer med behov for hjelpemidler og hjelpere. De fleste av våre anbefalinger er også krav og anbefalinger som Husbanken stiller til omsorgsboliger.

Det er mest naturlig å tilrettelegge for rullatorer og rullestoler. Det er også grunn til å anta at beboerne kan ha andre funksjonshemninger som nedsatt syn og hørsel, redusert muskelkraft, dårlig koordinering og kognitive vanskeligheter. Noen kan få en bevegelseshemning som medfører at de har behov for hjelp til personlig stell og pleie og til forflytning inne i leiligheten. Det kan medføre behov for mer plass til hjelpere, hjelpemidler, personløfter, toalett med spyl- og tørkefunksjoner og en egnet løsning for dusj eller bad. Det kan bli nødvendig å planlegge automatiske funksjoner, varsling og toveiskommunikasjon med hjelpere for personer som faller eller selv ikke kan ivareta elementære oppgaver i leiligheten.

Gå direkte til

Lokalisering og planløsning

For lokalisering og planløsning av omsorgsboliger gir Husbanken detaljerte råd og anvisninger. Omsorgsboliger skal være tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Dette innebærer blant annet små avdelinger og bofellesskap med rom for aktiviteter og tilgang til tilpasset uteareal.

Svalgangsløsninger, der beboere må gjennom mange ganger og dører for å komme til leiligheten sin, egner seg ikke for bevegelseshemmede. Veier og korridorer til og i bygningen skal være uten hindringer.

Soverom og bad bør ligge i tilknytning til hverandre. Mulighet for montering av takheis bør vises på plantegningen.

I alle rom skal det være betjeningsareal eller disponibel plass for sirkel med diameter 150 cm, 160 cm for brukere av elektrisk rullestol. Betjeningsarealet må være der funksjoner skal betjenes som for eksempel foran toalett, langside seng, foran funksjoner på kjøkken osv. Betjeningsareal/snusirkel skal ikke overlappe dørslag eller faste møbler.

Gang- og transportveier (korridorer)

Korridorbredden bør være minst 150 cm. Der det vil være behov for at to rullestoler kan passere hverandre, anbefales en korridorbredde på minst 180 cm.

Heis

I plan og bygningsloven er det krav til heis.

Trapper

Etasjetrapper må være oppdelt av repos og trappeløp må være rette. Trappeneser må være merket med kontrastfarger og ha gelender på begge sider.

Dører

Inngangsdører og dører til terrasse/uteplass må ha en fri lysåpning på minst 86 cm (10M-dør). Fri lysåpning på innvendige dører med terskel skal være minst 86 cm. Fri lysåpning på innvendige dører uten terskel skal være minst 76 cm (9M –dør).

Det skal være fri sideplass på 50 cm ved låskant på hengselsiden og 30 cm på karmsiden, målt fra lysåpningen.

Skyvedører skal ha 30 cm fri sideplass ved alle fire sidene av døra, målt fra lysåpning.

Minimum betjeningsareal ved hoveddør/inngangsdør bør være en sirkel med diameter på 150 cm utenfor det arealet som dørens slagradius krever.

Det skal ikke være nivåforskjell på innsiden og yttersiden av ytterdøren. Det bør være en helt terskelfri adkomst. Hvis det likevel skal benyttes en terskel, skal denne være avfaset og maksimalt 1,5 cm høy. Det bør være minst mulig nivåforskjell.

Brukes dobbeltdør må minst det ene dørbladet ha 86 cm dørbredde.

Dører skal være lette å åpne. Manuelt betjente dører, også de med pumpe, bør kunne betjenes med en kraft på høyst 2 kg (20N). Tyngre dører, som for eksempel hovedinngangsdør til bygningen, bør ha automatisk åpning. Se anbefaling i veileder til teknisk forskrift § 10-21, Inngang til bygning, angående automatisk åpning og skyvedør.

Trykknapp eller liknende for å betjene automatiske dører må plasseres utenfor dørens åpningsareal, i en høyde mellom 90-120 cm over gulv eller terreng og minimum 50 cm fra innvendig hjørne. Det anbefales å sette inn mottaker for installasjon for fjernkontroll.

Det bør være god belysning og kontrastmerking av både hovedinngangsdør og entrédør.

Inngangspartiet

Alle boliger med universell utforming, inkludert omsorgsboliger, har krav til trinnfri adkomst til bygningen.

Vannrett areal foran døren er nødvendig for å få plass til rullestol. Foran hovedinngangsdør krever byggeteknisk forskrift at det skal  være et horisontalt felt på minimum 150 x 15o cm. Ved sidehengslede dører gjelder dette utenfor dørens slagradius. Dette kan i enkelte tilfeller være noe lite, og vil ikke være tilstrekkelig for alle brukergrupper av omsorgsboliger. Brukere med store sammensatte fysiske behov med forpleiningsbehov vil trolig oppleve dette arealet som for lite og ikke hensiktsmessig utført.

Stigningen frem til hovedinngangsdøren skal ikke være brattere enn 1:20, med repos på 150 x 150 cm (hvileplass med snuareal) mellom hver 60 cm høydeforskjell.

Entré

I boliger som planlegges for personer med store rullestoler og omfattende behov for assistanse bør det tas hensyn til

  • behov for plass til av- og påkledning både for beboer og hjelper
  • nødvendig plass for rullestol eller rullator og plass til overflytting fra en rullestol til en annen
  • om parkeringsareal for hjelpemidler eventuelt kan være i nærliggende rom. For parkering av uterullestoler kan det benyttes utebod/garasje direkte tilknyttet overdekket inngang. Dersom det er en vanlig gang utenfor leiligheten, bør denne ha plass til å parkere rullestol og stikkontakt for lading av batteri.

Stue

Det skal være god manøvreringsplass i stuen for rullestolbruker. Det skal være plass til sofagruppe, reol, fjernsyn og spiseplass til fire personer enten i stue eller kjøkken.

Pipe/ildsted skal plasseres slik at framkommeligheten ikke hindres.

Planløsning mellom stue og terrasse må være slik at det er lett å manøvrere en rullestol.

Verandadør bør være slagdør med vanlig ytterdørskvalitet. Det muliggjør installering av automatisk døråpner.

Soverom

Det skal være plass til selvhjulpenhet og plass til hjelper ved økt pleiebehov. Det bør være plass til en mobil personløfter, plass til snusirkel for rullestol og det er behov for flere strømuttak i rekkehøyde (mellom 90-120 cm over gulvet).

Hvis omsorgsboliger planlegges med parseng må sengen ha minimum friplass ved fotenden på 80-90 cm, på den ene langsiden minimum 150 cm og på den andre langsiden minimum 80 cm. Elektrisk seng krever større plass enn andre senger, med liggelengde 200 cm og ytre mål 215 cm.

Enten på soverom eller i stua skal det være plass for seng i pleiestilling: 150 cm fri plass for snusirkel på langsider av sengen og passasje på 140 cm ved sengeenden. Standard mål for en pleieseng er opp til 100 x 220 cm.

I boliger for personer som bruker store forflytningshjelpemidler må arealet i soverommet være større.

Skap og vindu skal være tilgjengelig for personer som sitter i rullestol. Det kan derfor være behov for noe større plass for dem som bruker store rullestoler. Garderobeskap bør ha skyvedører.

Ved bruk av flere hjelpemidler som bruker strøm, er det behov for tilstrekkelig antall strømuttak i rekkehøyde. Lysbrytere skal være i rekkehøyde.

Noen brukere har behov for personløftere i soverom og på badet. Personløfter kan enten benyttes til å løfte bruker fra seng til stol inne på soverommet eller fra soverommet til bad/toalett. Personløftere er et løftehjelpemiddel. Til  forflytning bør det benyttes rullestol eller dusjstol.

Det finnes tak- og veggmonterte personløftere som festes i bygningskroppen. I tillegg finnes det mobile personløftere som trilles på hjul på gulvet. Alle disse tre løsningene har sine fordeler og ulemper.

For både tak- og veggmonterte personløftere må det være tilstrekkelig takhøyde og fritt for hindringer til å løfte bruker. Takhøyden bør være mellom 240 og 270 cm i det området hvor tak- eller veggmonterte personløftere skal benyttes. Det bør være samme takhøyde i de rom bruker flyttes mellom ved hjelp av samme anlegg. Mellom rommene kan overkroking eller gjennomgående skinne benyttes.

Dørene trenger ikke å gå opp til taket, men de må være minst 210 cm høye for at det skal bli tilstrekkelig løftehøyde, eventuelt mer dersom gjennomgående skinneløsning skal benyttes. Dørbredden må være minimum 90 cm.

Det er flere momenter som har betydning ved valg av personløfter som f.eks. funksjonalitet, drift, vedlikehold, inngrep i bygningskroppen, segl som løfter bruker, estetikk m.m. Derfor anbefales det å kontakte kommunal ergoterapeut og hjelpemiddelsentralen før man velger løsning.

For personer som må tilbringe mye tid i sengen, kan det være aktuelt med to-fløyet skyvedør mellom soverom og stue, for å kunne trille sengen mellom de to rommene.

Bad/toalett

For mennesker som bor på omsorgsboliger er ofte badet et viktig rom. Utformingen av dette rommet har gjerne avgjørende betydning for å ivareta hygiene og stell. Det er viktig at dette rommet er utformet på en sånn måte det ivaretar egne primære behov, men også at det er plass til eventuelle hjelpere som skal utføre sine arbeidsoppgaver på en forsvarlig og akseptabel måte. Det bør være direkte adkomst mellom soverom og bad og det er viktig at utstyr på badet er plassert i riktig forhold til hverandre for å få god funksjonalitet.

Tilgjengeligheten til badet er en forutsetning for å i det hele tatt kunne bruke det. Terskler og nivåforskjeller mellom baderomsgulv og tilstøtende rom reduserer muligheten til å komme seg inn på badet. Når man har kommet inn på badet, er det viktig at rommet har en god funksjonalitet. Vi vil vise noen anbefalinger som skal sikre gode og tilgjengelige baderom.

  • På badet er plassering av utstyr i forhold til hverandre av avgjørende betydning for å få til god funksjonalitet.
  • I en omsorgsbolig bør det vurderes direkte atkomst mellom soverom og bad i tillegg til annen atkomst.
  • Vurdere skyvedører da dette sparer plass
  • Unngå nivåforskjell/terskler mellom baderomsgulv og gulv i tilstøtende rom. Badet er et rom som brukes mange ganger i løpet av døgnet. For de med nedsatt kraft vil terskler være et hinder både for de som benytter rullestol og for de som går med rullator
  • Full takhøyde på badet er en forutsetning for eventuelt å kunne installere en takheisløsning ved behov. Tak på bad og soverom må/bør ha lik takhøyde (full takhøyde) for å kunne oppnå høyt nok løft med takheis.
  • «Fast tak» som muliggjør eventuelt oppsett av forflytningsstenger som står spent mellom gulv og tak.
  • Det må på badet være muligheter for å sette opp støttehåndtak både ved toalettet og andres steder ved behov. For å oppnå størst mulig fleksibilitet i bruk av boligen over tid, anbefales det at veggene forsterkes med for eksempel 22 mm kryssfiner. Dette vil klargjøre muligheter for å for eksempel montere hev/senk servant, vegghengt stellebord og støttehåndtak der den enkelte beboer har behov for det i etterkant
  • Tydelig forskjell i lyshetsgrad mellom vegg og gulv, mellom dør og vegg og mellom utstyr og vegg. Anbefaler også lyshetsgradforskjell til bakgrunnsfarge mellom skapdører og bøylehåndtak. Gode kontraster bidrar til at det blir lettere å orientere seg.
  • Riktig materialvalg på gulv er særlig viktig på bad for å unngå fall
  • Store bad bør ha minimum to lyskilder. Blendingsfri hovedbelysning i tak og blendingsfri punktbelysning over eller på begge sider av speil. Belysningen bør kunne dimmes for å kunne tilpasses ulike former for synsnedsettelse.
  • Stikkontakt montert i høyde 1,0 m fra gulv ved siden av speil, eventuelt i front/sarg på vasken.

Toalett

Bruken av toalett varierer i stor grad med funksjonsevnen. Når man planlegger omsorgsboliger, er det derfor viktig at man planlegger toalettene ut fra det perspektivet at de skal kunne brukes av flere typer beboere, og at man velger anvendbare toalettløsninger.

  • Toalettet bør plasseres på motstående vegg for døråpning. De fleste forflytninger fra rullestol til toalett skjer forfra. Denne plasseringen er også gunstig ved nedsatt orienteringsevne.
  • Plassering av snusirkel tilnærmet sentrisk foran toalettet
  • I en omsorgsbolig bør det være 0,9 m på hver side av toalettet, både for å ivareta muligheter for sideveis forflytning og ivareta arbeidsforhold for de som skal bistå beboer (se dusjsone)
  • Mål; Høyde på toalett 0,41 m + toalettsete og dybde minimum 0,7 m. Dette muliggjør bruk av dusj/toalettstol over toalettet og sideveis forflytning.
  • Toalettet anbefales skrudd fast til gulv da de ellers lett kan løsne.
  • Stikkontakt ved toalettet klargjør for eventuelle behov som heve – /senkemekanisme eller spyl/tørk-funksjon på toalettet
  • Opplegg for varmt vann frem til toalettet for eventuell montering av bidèt-tilsats.
Valg av toalett

Valg av toalettløsning krever at man må utrede hva som er behovet i den aktuelle boligen og gjøre beviste valg, da de ulike løsningene innebærer ulike fordeler og ulemper. De senere årene har det blitt veldig populært med vegghengte toalett. Vi skal se på en sammenligning av tradisjonelle gulvmonterte toalett i forhold til vegghengte.

Gulvmontert toalett
  • Gulvmontert, smal modell med ekstra dybde (avstand mellom sisterne og skål) er den løsningen som ivaretar de fleste behovene.
  • Momentet er i gulvet så toalettet tåler best ulike former for belastning ved forflytning til/fra toalettet.
  • Anbefales skrudd fast i gulv da de ellers lett kan løsne.
Veggmonterte toalett
  • Enklere renhold
  • Finnes løsninger med ekstra dybde for å ivareta muligheter for å kjøre over med dusjstol. Hvis det velges løsning uten ekstra dybde medfører det at det ikke lar seg gjøre å kjøre over toalettet med toalettstol.
  • Høyden er gitt så ved eventuelt behov for å sette inn toalett med spyle/tørkefunksjon så vil tilpassing av høyde ikke la seg gjøre. Det kan bety at vedkommende må ha hjelp for å komme på/av toalettet.
  • Tåler mindre belastning i forhold til forflytning på/av toalettet enn gulvmontert modell.
Valg av høyde på toalett

Alternativ 1: HC toalett i høyde 48-49 cm

  • Toalettforhøyer unngås.
  • Det er enkelt å reise seg ifra.
  • Kan være for høyt for enkelte med tanke på å rekke ned på gulvet når man sitter.
  • Kan være vanskelig å få kjørt toalettstol over på grunn av høyden.

Alternativ 2: Toalett i normal høyde 41-42 cm

  • Toalettstol kan kjøres over.
  • Muliggjør sideveis forflytning
  • Må tilrettelegges med toalettforhøyer for de som trenger høyere toalett.

Gulvmonterte  toalettløsninger er ofte den som er mest hensiktsmessig med tanke på ulike toaletthjelpemidler, og er i praksis den som NAV vil anbefale. Den er tryggere med tanke på vektbelastninger, og den har egenskaper som gjør den enklere å tilpasse med hjelpemidler. For alle modeller, både gulvmonterte og veggmonterte er det viktig å tenke på om løsningen skal kunne fungere med toalettstol over der vedkommende bruker har behov for å tilte stolen bakover. Sisterne eller vegg kan hindre dette hvis det ikke velges modell med forlengelse av avstand mellom sisterne og skål. Det bør være stikkontakt ved toalettet som klargjør for eventuelle behov som heve – /senkemekanisme eller spyl/tørk-funksjon på toalettet, eller andre typer hjelpemidler som trenger elektrisitet.

Dusj, vask og stell

En annen viktig funksjon i dagliglivet er vask og stell. Hygiene er viktig for alle mennesker i alle aldre, og er en forutsetning for i kunne ivareta grunnleggende aspekter som renhet, verdighet og lignende. Vi skal nå se litt på tilrettelegging av bad for at bruker skal kunne ivareta daglige hygienerelaterte utfordringer.

Areal og rommelighet er en grunnleggende faktor når man skal se på muligheten for å gjøre baderommet og dusj tilgjengelig for mennesker med nedsatt fysisk funksjonsevne.

Dusj/dusjsone
  • Dusjareal må minimum være 1,1 x 1,1 m.
  • Dusjarealet kan med fordel plasseres ved siden av toalettet slik at arealet da både kan benyttes til å dusje, gi assistanse og sideveis forflytning på/av toalettet.
  • Dusjareal i et hjørne gir muligheter for å støtte seg og gir økt trygghet.
  • Unngå nivåforskjell til dusjareal samtidig som det må være god fall til sluk.
  • Gode støttehåndtak i dusjsonen.
  • Unngå dusjkabinett. Hengslede dusjvegger eller dusjforheng gir god tilgjengelighet og kan benyttes av alle.
  • Ett-greps dusjarmatur i høyde 0,9-1,1 m fra gulv.
  • Dusjstang som minimum dekker området i høyden 1,2-2,1 m fra gulv
  • Dusjstang som er solid nok til å kunne brukes som støttehåndtak
  • Dusjhode som kan reguleres fra sittende stilling.

Servant

Servanten er i bruk mange ganger om dagen, og det er viktig at også den er tilgjengelig. En god og tilgjengelig servant er en fritt montert servant eller en servantbenk uten underskap. Dette muliggjør bruk av servant fra sittende posisjon.

  • Fritt montert servant eller servantbenk uten underskap. Dette muliggjør bruk av servant fra sittende posisjon.
  • Avstand fra senter servant til sidevegg bør minimum være 0,6m. Assistent kan da gi hjelp fra begge sider foran servant.
  • Vannlås trukket inn mot vegg for å frigjøre plass under servant
  • Avløp og vannuttak maks 25 cm over gulv. Vannuttak for armatur og avløp må gi mulighet for å koble på fleksible rør. Dette for å muliggjøre montering av hev/senk servant ved behov.
  • Muligheter for manuell høydejustering av servant gir fleksibilitet med tanke på ulike brukerbehov.
  • Frastillingsplass på eller ved servant.
  • Skap rundt servant må kunne betjenes fra sittende og stående stilling. Husk gode håndtak, – gjerne bøylehåndtak.
  • Speil som dekker området fra overkant servant til minst 2 m over gulv.
  • Stikkontakt montert i høyde 1,0 m fra gulv ved siden av speil, eventuelt i front/sarg på vasken.

Stellebord/badekar

Stellebord og badekar kan være veldig viktige installasjoner for enkelte. Dersom disse innretningene skal få den viktige funksjonen som de er tiltenkt er det viktige med enkelte grunnleggende forutsetninger.

  • Det bør vurderes om stellebord eller badekar er et behov nå eller et fremtidig behov. I såfall bør badet dimensjoneres i forhold til det.
  • Krever strømuttak for høydejustering
  • Varmt og kaldt vann monteres med fleksislanger

På bad i omsorgsboliger får man ofte noen tilleggsting som vaskemaskin og diverse skap. Dette er også viktige elementer i en bolig og man bør legge til rette for at dette skal kunne brukes av beboeren.

  • Vaskemaskin: Hvis vaskemaskin står i et hjørne, velg vaskemaskin med hengsling slik at dør slår mot vegg.
  • Oppbevaringsmøbler/skap: bør monteres 0,3 m over gulv. Dette gir enklere tilgang for rullestolbrukere da fotstøtter kan komme under skap med slik utforming. Også renhold blir enklere. Husk gode håndtak som for eksempel bøylehåndtak.

Kjøkken

Et velfungerende kjøkken er med på å ivareta viktige aspekt i en leilighet. Kjøkkenet gir muligheter for fellesmåltider og kan gi mestring og muligheter for selvstendighet knyttet til valg av egen mat og det å kunne invitere andre. Kjøkkenet er derfor en viktig arena for alle, og det er viktig at man har tilgjengelighet til arbeidsbenk, vask og lignende funksjoner. Men det viktigste med kjøkkenet er så klart ernæring og det å kunne fremskaffe mat i trivelige og tilgjengelige omgivelser. Vi skal se litt nærmere på hva enkelte grunnleggende punkter knyttet til kjøkken og hvordan det skal utformes for å få til en god funksjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

  • Lineær, L-formet eller U-formet kjøkkeninnredning
  • Snusirkel minimum 1,5 m foran kjøkkeninnredning
  • Anbefales frastillingsplass minimum 0,4 m på begge sider av oppvaskkum og koketopp, og på den ene siden av kjøleskap og komfyr.
  • Ingen terskler mellom kjøkken og tilstøtende rom
  • Fri passasje, dvs 0,9 m frem til vindu. Vindu må være enkelt å betjene med en hånd. Vindushåndtak i høyde maksismum 1,1 m fra gulv, slik at det kan betjenes av person i rullestol
  • Benkhøyde 0,9 m
  • Unngå nivåforskjeller på benkeplate
  • Åpen del under benkeplate i bredde minimum 0,8 m. Fri høyde under benk på 0,75 m. Dette gir muligheter for sittende arbeid.
  • Vurdere behov for manuell høyderegulering av benkeplate for å kunne tilpasse ulike brukerbehov.
  • Stekeovn og komfyrtopp bør være som todelt løsning
  • Stekeovn bør monteres i høyskap med underkant 0,75 m fra gulv.
  • Skuffer i stede for underskap. Skuffer gir mer oversikt og er enklere å betjene for alle.
  • Skapdører som kan åpnes mer enn 90 grader for å unngå sammenstøt
  • Skapdører hengsles slik at de åpnes mot midten av benkelengden.
  • Lange bøylehåndtak på skuffer og skap gir fleksibel betjening
  • Ettgreps kjøkkenarmatur med lang betjeningshendel
  • Fleksibel rør for vann og avløp for å gi muligheter for hev – og senkemekanisme på kjøkkenbenk
  • Forsterkning av vegg med for eksempel 22mm kryssfinerplat eller tilsvarende bak kjøkkenskap for å klargjøre for eventuell ettermontering av hev- og senkemekanisme på kjøkkenskap ved behov.
  • Uttrekkbare hyller i høyskap er funksjonelt
  • Uttrekksfjøler gir ekstra frastillingsplass og ekstra arbeidsplass.
  • Tydelig lyshetsgradsforskjell mellom vegg og gulv, mellom dør og vegg, mellom skap og vegg, mellom benkelpate og vegg og mellom bøylehåndtak og skap – og skuffefronter.
  • Generell belysning med muligheter for dimming. Spotbelysning som hovedbelysning kan blende så dette anbefales ikke.
  • Lysarmatur under alle overskap, koblet til en felles bryter.
  • Separate lysbrytere for benkebelysning og taklys plassert nær kjøkkendør i maks høyde 1,1 m over gulv.
  • Stikkontakter montert over kjøkkenbenk i maksimum høyde 1,1 m over gulv.

Omgivelseskontroll

Omgivelseskontroll er en fellesbetegnelse for automatikk som styrer blant annet åpning og lukking av dører og vinduer, styring av porttelefonanlegg, styring av elektrisk lys og sol-/lysskjerming.

I løsninger hvor i prinsippet alt kan styres elektronisk, er all installasjon frem til og med stikkontakt byggherrens ansvar fordi elektronikken som regel styrer mer enn hjelpemidler som faller inn under folketrygdens ansvarsområde.

Med tanke på framtidig montering av omgivelseskontroll bør:

  • strømpunkter installeres over dører og vinduer for nærhet til utstyret, og må ikke plasseres ved gulvet. Hjelpemiddelsentralen kan påvise hvor strømpunktene skal være.
  • spikerslag monteres over alle dører hvor det kan være aktuelt å montere automatiske døråpnere, blant annet over hovedinngangsdør, entrédør og balkongdør.

Leilighetene er egne brannceller noe som innebærer at leilighetsdørene er branndører. Les mer om branndører på denne siden.

Tilgjengelighet i fellesareal

I byggteknisk forskrift stilles det krav til dimensjonering av fellesareal og kommunikasjonsveier i boligbygg. Alle fellesarealer i bygget skal være tilgjengelig for beboerne. Det inkluderer tilgang til garasje, boder, søppelrom, heis, hage m.m. Dører til fellesareal skal ha automatisk døråpner. Utbygger har ansvar for dørautomatikk helt frem til leilighetsdør.

Belysning i bolig

Beboere i omsorgsboliger har ofte behov for ekstra god belysning, gode kontraster og annen tilrettelegging fordi synet blir svekket med alderen og på grunn av aldersrelaterte øyesykdommer. Det er en fordel både for beboere og byggherre dersom det tas hensyn til mennesker med svekket syn allerede i planleggingen av omsorgsboligen. Les mer om belysning i bolig.