Å kjøre bil

For å kjøre bil må man kunne betjene styring, gass, brems og kjørebrytere på en effektiv og god måte. Dersom en person får en skade eller sykdom, kan det være aktuelt å vurdere alternative løsninger i førermiljøet. Funksjon, behov i hverdagen og type bil har betydning for hvilken tilpassing som er egnet.

Det er mulig å få støtte til tilpassing av førermiljøet både i ny bil og dersom bruker allerede har en bil som han/hun ikke lenger kan kjøre selv. Det finnes mange alternativer. Hva som er hensiktsmessig for den enkelte, må kartlegges i samarbeid med bilrådgiver ved NAV Bilsenter.

Under utprøving ved bilsenteret kartlegges blant annet muskelkraft, bevegelsesutslag, utholdenhet, sensibilitet og sittestabilitet. Sistnevnte er en forutsetning for god betjening av alt kjøreteknisk utstyr. Dersom bruker allerede har bil må det vurderes om nødvendig tilpassing kan utføres i denne bilen.

Under vises noen eksempler på løsninger. Vi har beskrevet noen fordeler og ulemper med utgangspunkt i tilbakemeldinger fra personer som har erfaringer med løsningene.

Rattkule/rattgrep

Rattkule monteres på et originalt ratt og benyttes for å kunne betjene bilrattet på en effektiv og trygg måte med en hånd. Med rattkule unngår man grepskifte under kjøring. Rattkule finnes med ulik utforming og i ulike størrelser. Noen har integrerte kjørefunksjoner som lys, blinklys, vindusviskere med mer.

Rattkule uten kjørefunksjoner (Foto: AK Jessen)

Rattkule uten kjørefunksjoner

Sylinderformet rattgrep med kjørefunksjoner (Foto: AK Jessen)

Sylinderformet rattgrep med kjørefunksjoner

Rattkule montert for bruk med venstre hånd

Rattkule montert for bruk med venstre hånd

Håndbetjent gass/brems

Mekanisk håndbetjent gass/brems er en forholdsvis enkel og driftssikker tilpasning. For å betjene mekanisk håndbetjent gass/brems bør man ha forholdsvis god kraft og bevegelse i skulder/arm. Dersom man har nedsatt håndfunksjon kan grepet på betjeningen tilpasses. Monteringen krever noe plass i bilen, og kan komme i konflikt med midtkonsoll og førersetet. Tilpassingen må alltid vurderes ut i fra type bil.

Mekanisk gass-brems med kjørebrytere (Foto: AK Jessen)

Mekanisk gass/brems med kjørebrytere

Elektronisk håndbetjent gass/brems er en mer fleksibel, men også mer komplisert løsning, sammenlignet med en mekanisk gass/brems. Elektronisk gass/brems kan betjenes på mange ulike måter og kan justeres slik at den stiller forholdsvis lite krav til brukerens bevegelighet og kraft. Noen betjeningsmåter stiller krav til svært god finmotorikk, mens andre kan tilpasses for personer med nedsatt håndfunksjon. Utstyret kan monteres på høyre og venstre side, med noen begrensninger. Elektronisk håndbetjent gass/brems vurderes dersom den mekaniske løsningen ikke er hensiktsmessig.

Elektronisk gassbrems som betjenes med høyre hånd (Foto: AK Jessen)

Elektronisk gass/brems som betjenes med høyre hånd

Gassring

Gassring kan monteres både over og under et originalt ratt. Man kan betjene rattet med begge hendene og mange kan beholde de originale kjørebryterne (som for eksempel blinklys). En utfordring ved bruk av gassring er å koordinere hvor mye man trykker inn gassringen mens man utfører hyppige grepsskifter på rattet, eksempelvis i rundkjøringer og ved parkering.

Gassring montert over rattet (Foto: T. Fjellvang)

Gassring montert over rattet

Gassring montert under rattet (Foto: JS Birkeland)

Gassring montert under rattet. Mekanisk brems på høyre side.

Venstrebens gass

Dersom bruker har nedsatt funksjon i eller mangler høyre ben, kan venstrebensgass være en løsning. Her monteres en gasspedal til venstre for original bremsepedal. På denne måten opprettholder man de originale funksjonene i bilen, og kan ha begge hender på rattet. Venstrebensgass kan med enkle grep utmonteres slik at bilen kan brukes med original gasspedal.

Selv om tilretteleggingen i bilen er relativt enkel, er ikke venstrebensgass en god løsning for alle. Etter automatisert bruk av høyre ben gjennom mange års bilkjøring kan det være utfordrende å avlære et bevegelsesmønster. Dersom bruker vurderer å ta i bruk venstrebensgass, bør faktorer som alder, erfaring med innlæring, funksjon og diagnose tas med i helhetsvurderingen.

Spesialstyring

Ved bruk av spesialstyring kan personer kjøre bil selv om de ikke kan betjene et originalt ratt. Det finnes mange ulike typer spesialstyringer som kan kombineres med originale pedaler eller tilpasset gass/brems. Det er brukerens behov som avgjør hvilken løsning som er hensiktsmessig. For å avdekke behov gjennomføres det kartleggingssamtaler og utprøving i samarbeid med rådgivere som har kompetanse om tilpassing av førermiljø og avansert kjøreteknisk utstyr.

Illustrasjonene under viser eksempler på spesialstyringer og hvordan disse kan kombineres med tilpasset gass og brems.

Eksempler på spesialstyring - copyright NAV KST

Eksempler på spesialstyring

Kjøretimer for tilvenning av utstyr

Ved montering av kjøreteknisk utstyr anbefaler NAV Bilsenter tilvenningstimer med trafikklærer i tillegg til sikkerhetskurs på bane. Timene dekkes av NAV og skal sikre at bil og kjøreteknisk utstyr er godt tilpasset den enkelte og kan håndteres på en trygg og forsvarlig måte. I saker hvor bruker skal kjøre med samme type kjøreteknisk utstyr som tidligere, anbefales også tilvenningstimer. Dette da både bilene og det kjøretekniske utstyret stadig videreutvikles, og gammel og ny bil ikke vil kunne tilpasses helt likt. Sikkerhetskurs på bane gir mulighet til å teste blant annet sittestillingen ved bråbrems, bruker blir kjent med bilens kjøreegenskaper på ulikt underlag og får testet førermiljøet i krevende situasjoner.