Belysning i bolig

Morten Flatebo Bolig og bygninger, Syn

Alle trenger lys for å se. Hvor mye og hva slags lys vi trenger er det mange forhold som kan påvirke. Er vi unge eller gamle? Kan synet være nedsatt på grunn av øyesykdom eller av andre årsaker? Har vi behov for briller og brukes riktig brille til aktuell oppgave? Hvordan er forholdene i rommet med tanke på materialer og farger? Hvor synskrevende er aktiviteten vi vil utføre?

Normal aldring
Med økende alder skjer det naturlige endringer i øyet og med synet som gjør at de aller fleste trenger mer lys for å se det samme som før. Øyets pupilleåpning avtar i størrelse, flere av øyets glassklare strukturer blir mindre gjennomskinnelige og netthinnens følsomhet reduseres. Dette er noen av årsakene som bidrar til tommelfingerregler av typen: «En eldre person trenger 3-5 ganger så mye lys som en ungdom for å se det samme».

Andre forhold som påvirker synet og lysbehovet
Flere ulike øyesykdommer og andre tilstander kan påvirke synsfunksjonen og føre til spesielle belysningsbehov. Dersom en person får varig nedsatt syn kan ulike tiltak bidra til at ønskede oppgaver fortsatt kan utføres. For en person som har blitt synshemmet (svaksynt eller blind) er det mulig å få bistand til utredning og utlån av nødvendige hjelpemidler inkludert belysningsutstyr i bolig.

Folketrygdloven
Hvem som regnes som synshemmet og kriteriene som gjelder for å få tilgang til aktuelle synshjelpemidler reguleres i lov om folketrygd. Her omtales også vilkårene for utlån og/eller tilskudd til belysningsutstyr samt spesielle tiltak til lys- eller solskjerming. Behovet for tilrettelagt belysning må kunne knyttes direkte til synshemmingen og være utover det som regnes som normalbelysning i en bolig. Hvilke konkrete aktiviteter som skal gjøres i det enkelte rom vil være styrende for valg av løsning.

Trivsel og tips
For å utnytte både dagslys og kunstig lys i en bolig på en best mulig måte kan det være en fordel å gjøre noen enkle tiltak. Mørke flater i et rom vil absorbere mer lys enn lyse flater. Bruk av lyse farger på vegger og tak kan derfor være et godt tiltak. Lyset bør være skjermet slik at man unngår å se rett på lyskilden og bli blendet. Man kan gjerne bruke indirekte belysning som en del av den generelle belysningen i et rom. Både allmennbelysning og punktbelysning blir mer fleksibelt hvis det kan reguleres med en dimmer. Lyset bør rettes slik at man reduserer indirekte blending i form av reflekser. Ved lesing vil man få færrest reflekser dersom lyset fra leselampa har en vinkel på 45° grader på lesestoffet.

Å være bevisst på bruk av god kontrast mellom det man skal se og bakgrunnen vil kunne bedre synsforholdene. For å oppnå naturlige farger bør lyskilden ha en god fargegjengivelse. Lysfordelingen mellom ulike rom og innad i et rom bør være nokså jevn slik at synssansen stadig slipper å tilpasse seg for store variasjoner. Likevel bør man unngå for flatt og ensartet lys. Både bruk av kontraster og skygger vil bidra til dybde og variasjon og lette orienteringen. Mørke kroker og områder kan føre til ulykker og bør unngås.

For personer med nedsatt syn er det en fordel med ryddighet i et rom. Unngå overmøblering samt snublefeller som teppekanter og løse ledninger.

Hvem kan bidra?
Behovet for og nytteeffekten av tilrettelagt belysning utover normalbelysningen skal i følge folketrygdloven være dokumentert av fagpersonell. Loven sier at sakkyndige i denne sammenhengen kan være øyeleger, synspedagoger og optikere. Rådgivning og/eller utprøving av mulige belysningsløsninger kan gis av blant annet NAV Hjelpemiddelsentraler eller hjemkommunen ved synskontakten. Andre aktører kan være offentlige instanser som Statped eller private instanser som Norges Blindeforbund.

Ved omfattende behov for endringer av belysningssituasjonen i en bolig kan man benytte lysrådgivere som har kompetanse på syn og synshemming. Det er mulig å søke Husbanken om prosjekteringstilskudd til denne kartleggingen. Søknaden skal være anbefalt av kommunen før den sendes Husbanken.